photo credit:Global citizen
I dag reflekterer jeg over alle gårsdagens uttalelser og spørsmål omkring Malalas alder og at Nobelkomiteen syntes de måtte ha en todelt pris for at de kunne forsvare å gi prisen til en ungdom som jo Malala er. Jeg unner dem begge prisen og synes det er flott at Barnerettigheter blir satt solid i fokus igjen. Det jeg diskuterer med meg selv er hvorfor voksne menn, journalister spesielt, i langt mindre grad kvinner, stiller spørsmålstegn ved Malalas alder. » Er hun ikke for ung? Kan hun bære tyngden av denne prisen»? Hva er det de forespeiler seg? Tror de hun vil kollapse under Fredsprisforedraget sitt eller at presset fra media, altså slike som dem selv, blir for stort eller er det at hun skal få et anfall av stormannsgalskap med alle prisene hun har mottatt siden hun kom i verdens medias fokus?
Tror vi voksne at alder virkelig spiller en så stor rolle i denne sammenhengen at vi trenger å gjøre et poeng av det? Ser vi henne i vårt eget speilbilde? Fordi vi ikke ville vite hvordan vi ville takle en slik pris og situasjon, så kan vi ikke forstå hvordan hun skulle kunne klare det ? Jeg tror vi undervurderer ungdom og unge menneskers evner, krefter og driv når de ønsker forandring. Se på demonstrantene under den Arabiske våren, Palestina, Tibet, og mange andre steder. Det er ungdom som driver sakene og verden framover, mens vi voksne setter på nødbremsene så fort vi kan fordi vi synes det går for fort for oss.
Malala er en av de ungdommene som ønsker forandring og hun er ingen nybegynner som menneskerettighets- og fredsaktivist. Hun har vist at hun ikke er for ung til å stå i bresjen for det hun tror på og den forandringen hun ønsker å se i verden. Hun har ved flere anledninger vist hvor sterk hun er, hva hun brenner for og at hun setter sakene foran sin egen person. Noe av hennes enorme styrke er at hun har en visjon, hun tenker stort og langsiktig, og er like opptatt av situasjonen for jentene i Nigeria som i Pakistan. Hun har en misjon og vet hun er en leder som har innflytelse, og jeg tror hun vil bruke tittelen til nettopp å påvirke de kreftene hun mener står i veien for forandring.
Malala vet også å sette grenser. Jeg synes gårsdagens gest til Verdenspressen og internasjonale medier om at hun fikk gjøre seg ferdig med skoledagen før de slapp til, var et flott bevis på hvor målrettet og fokusert hun er på saken hun har valgt som sin! Hadde hun stupt ut av skolestua for å møte pressen, så hadde hun vel blitt kritisert for at hun var mer opptatt av seg selv enn å lære og utvikle seg!
Vår oppgave som voksne er nå å støtte henne moralsk og økonomisk og gi henne anledning til å akselerere arbeidet for jenters rett til utdanning verden over. Det er langt bedre enn å så tvil om hennes alder og om hun er moden nok til «å tåle tyngden av den»!
I dag er det den internasjonale jentedagen, en fin dag å minne oss på at jenter har akkurat de samme rettigheter som gutter, at kvinner har akkurat samme rettigheter som menn og om at det ofte vi som setter grenser der vi i stedet burde åpne opp nye muligheter for likeverd og lik muligheter for begge kjønn til å realisere sine rettigheter og fulle potensiale.
Ha en flott dag og la oss glede oss over at Fredsprisen gikk til en ungdom som vil vise at hun fortjener den denne gangen !
Kvinnehjørnet / Women´s Corner 