Et hjertesukk fra en som har vært «fange» under pandemien!
Om noen få dager er påsken over oss. Den beste og største høytiden etter jula. Selv om det blir godt med noen dager fri for alle, etter nedstenging, karantene, hjemmeskole, hjemmekontor, hjemmetid, og minimal kontakt med familie og venner, så går vi også inn i en ekstra utfordrende påsketid i år.
Kanskje det faktisk burde være obligatorisk for alle som reiser til fjells nå i påsken at de har negativ test som ikke er eldre enn 72 timer gammel slik som det er når folk skal ut og fly?
Photo by Flo Maderebner on Pexels.com
Påsken i år blir som å åpne fengslene og slippe fangene fri, eller som et vårslepp av våryre krøtter som endelig kan slippe ut av båsen og dra til fjells. Ingen er vel gladere i nettopp påsken enn vi nordmenn. Vi sitter gladelig i bilkø i timevis til og fra fjellet bare vi får muligheten til å dra til fjells. Vi elsker synet av hvite vidder selv om det er våte skiløyper, sviende gnagsår og sure ullsokker, halvvarm kakao og ugjenkjennelige solbrente fjes. Det er en del av det hele.
Å ta fra oss påsken torde ikke regjeringa og politikerne å gjøre i år. De sa det rett ut, midt i den verste smittebølgen i Oslo og kommuner rundt at folk bare kunne » dra på hytta». «Vanvittig, sa vi, «tåpelig,» sa noen andre, «det heng itte på greip», sa de som kan noe om det, mens de ristet på hodet over mangel på ryggrad hos helsemyndighetene og regjering.
Vi, det vil si, bikkja, mannen min og jeg, har hatt familieråd etter at vi i hørte at det var lov, ja nesten et pålegg fra helseministeren å dra på hytta. Vi trodde alle tre at vi hadde hørt feil, for dette var jo helt bak mål. Bare bikkja logret for hun trodde jo med en gang at hun skulle ut på tur.
Vi trodde det rett og slett ikke før vi så Superoverskriftene i boulevardavisene som varslet om det forestående vårsleppet av snøhungrige «fanger» fra Oslo og Viken i fjellbygder og destinasjoner der de har kommet seg gjennom vinteren uten særlig mange gjester, men også med relativt lite smitte. Nå lar vi det skje !!
Etter at vi har støttet opp under den såkalte nasjonale «dugnaden» i utallige måneder, satt oss selv i selvpålagt karantene etter å ha vært i kontakt med folk vi ikke kjenner, lastet ned smitteappen fra FHI, tatt forholdsregler og ansvar for egen og andres helse og velbefinnende i ren solidaritet, er det nok! Vi orker ikke mer av dette. Derfor har vi bestemt oss for å ikke møte flere ukjente mennesker vi ikke kjenner i påskefjellet. Vi står heller over påska i år, koser oss på verandaen med snadder og et glass vin, og går på tur i nærområdet. Slett ikke like eksotisk, men langt tryggere.
Vi er på ingen måte verken bedre eller verre enn andre folk, fordi vi sier nei til påskekøer på veiene, i skiheisene, restaurantene og hotellene. men når vi har holdt oss smittefrie så lenge, hvorfor skal vi da utsette oss for unødig smitte på steder som blir ekstra sårbare når «fangene» fra hovedstaden og andre østlendinger flytter til fjells for 10 dagers fest og moro.
Vi velger med andre ord å bli hjemme, av hensyn til Covid-19 situasjonen og fordi vi ikke vil møte dere som stryker til fjells fra Oslo og andre områder i landet med høye, ukontrollerbare smittetall akkurat nå. Vi vil heller ikke bidra til økende smitte på bygda når vi kommer hjem, ei heller økt sykdomspress på sykehusene, stress i familier og vennekrets, og vi vil absolutt ikke bidra til enda større usikkerhet om hva som skjer etter denne påskefesten!
Kjedelig, ja, men vi synes faktisk det er best slik. Av hensyn til oss selv og dere. Vi er faktisk svært overrasket over at det offisielle helse-Norge, med Helseministeren i spissen, lar folk dra til fjells i år istedenfor å innføre forbud, og heller friste med at vi får en fin sommer i stedet.
Politikk og helse har vist seg å gå dårlig sammen før. Det har vi sett i denne pandemien i svært mange land. At norske helsepolitikere ikke lærer av andre som bommer er jo helt utrolig. Men, de stoler vel på at VI, folket, igjen lytter til det de sier, og oppfører oss som de forventer, slik vi stort sett har gjort gjennom hele pandemien. Der tror jeg de tar feil. Påsken er ikke som andre høytider. Det er jo vår, sevjen stiger og vi vil ut av stengslene , les gjerne fengslene, som har hindret sosial omgang og naturlig utfoldelse.
Kanskje du oppfatter du anbefalingen min om å bli hjemme som sær og sur, og at jeg ikke vet hvor fint det er på fjellet i påsken. Å, jo, da, det vet vi veldig godt. Vi har vært på påskefjellet i årevis, vi også. Helt fra 14 årsalderen da vi fikk lov til å reise på hytta alene uten foreldre. Vi har gått fra hytte til hytte over Hardangervidda, og i Rondane, og vært på hytta vår i Trysilfjellet i årevis. Det har satt sine spor i tursjelen, og det er ikke til å nekte for at vi gjerne skulle vært på fjellet i år også. Midt i bakken, midt i løypa med påskefregner, flotte skiturer og fornøyde ferieansikter. Men, nei, dit drar vi så absolutt ikke i år.
Vi drar heller ikke til Kreta nå, selv om vi ikke har vært i huset vårt på to vintre. Det har stått tomt siden høsten 2019, og vi er svært spente på hva som venter oss når vi endelig kan dra ned. Det trengs sikkert både det ene og andre av oppdatering etter mangel på besøk og omsorg.
Våren på Kreta frister jo også sterkt fordi den er så flott. Den er gul og vakker, grønn og frodig. Det er varmt og godt der nede også nå, appelsinene blomstrer i dalene, honningen er søt, og det lukter frisk av timian og rosmarin i hagen. Det helt spesielle lyset er også fantastisk på denne årstida. Ja, uten tvil, dette er faktisk den beste tida på hele året.
Også den greske påsken da, den er helt spesiell. Med store religiøse prosesjoner, røde hardkokte egg som knakkes mot hverandre i vennskap og samhold, og fest. Ikke minst for oss utlendinger, er det helstekte påskelammet som surrer rundt på grillen i timevis til det er så mørt at kjøttet faller fra hverandre en vidunderlig opplevelse. Kala Paaska og Jamas, alle Hellasvenner!
Nei, huff, dette ble trist, men dit skal vi altså heller ikke i år. Vi står også over den påsken også . Bikkja gleder seg over det, for det betyr at hun ikke må i kennel, men heller får gå på tur i nærområdet.
Utenlandsreiser kommer ikke på tale siden vi ikke er vaksinert enda. Det er jo dessuten et sant helvete å dra ut av Norge, inn i Hellas, og ikke minst å komme seg hjem igjen. Vi vet også, etter å ha vært inn og ut av Hellas siden 70 åra, hvor svakt og sårbart helsevesenet der er. Det tåler simpelten ikke besøk av krevende turister på toppen av alle de helseutfordringene de allerede har å stri med på grunn av covid-19. Nei, takk det frister ikke.
Vi leser jo også , som alle andre, om hjemkomstprosedyrene i avisene, og orker ikke tanken på å stå i kø i tre timer for å testes, så måtte bo på karantenehotell på Gardermoen, og i tillegg beslaglegge tida hos helsepersonell som så sårt trengs på overbelastede sykehus og legesentre andre steder. Igjen, nei, takk, vi blir hjemme.
Vi er voksne nok til å bli satt i risikogruppe, mer av alder enn av sykdom og svekkelse. Vi stiller i risikogruppe 4 sammen med alle andre mellom 65 og 74. Der har vi stått lenge, men siden vi verken er gamle eller syke nok er vi langt borte fra lyset i tunellen.
Dette er den minst interessante gruppa blant alle risikogruppene. Vi faller liksom mellom alle stoler. Plutselig en dag ble risikogruppe 4, som tilfeldigvis er full av etterkrigsbarn, en salderingspost i vaksinasjonsrekka. Hvis dere legger merke til det så er det alltid denne gruppa som ender sist. Sist jeg forsiktig spurte hvordan det gikk, fikk jeg beskjed om at de fortsatt vaksinerer folk mellom 75 og 84 her på bygda, så senk blikket og skuldrene ,og hold dere nå i ro ! Din tid kommer nok ! Så gjør vi det da, snille og lydige «fanger» som vi er. Forresten, det er ikke rart det skjer lite i gruppa vår når vi deler gruppe med dem som har spesielle behov mellom 18 og 64 . Jeg klager ikke over det, men skjønner ikke hvorfor de som er i den i den aldersgruppa ikke ble vaksinert sammen med de aller første ? Myndighetene hadde kanskje ikke tenkt på dem i vaksinasjonsplanleggingen?
Vi sitter fortsatt i fangenskap men gir ikke opp selv, verken det sosiale eller vaksinasjonen selv om det går så lenge mellom hver gang det kommer vaksiner til bygda at vi neppe blir stukket i armen før i begynnelsen av sommeren. Regjeringa er jo for sentralisering og finner alltid noen gode sentrale formål å ta hensyn til før de kommer så langt som hit. Sarkastisk, nei da, realistisk sier vi her. For å forstå alvoret i vaksinesituasjonen her, 12 mil fra Oslo, fortalte fastlegen min meg at kommunen vår bare fikk 6 doser med vaksine ei uke i februar. 6 doser til 15000 innbyggere. Slå den ! Ett glass med vaksine ankom kommunen i en stor boks. Nesten til å heise flagget og stille opp skolekorpset av ! Slikt er jo ikke bare til å erte opp folk med, men også bortkastet tid for alle dem som er involvert i vaksinasjonsprosessen. Det hadde jo vært bedre om en annen kommune hadde fått de stakkars dosene i stedet.
Vi har så langt nesten ikke hørt om noen som er blitt vaksinert så hver person vi hører om i nærheten, gratuleres og feires behørig. De er alle over 80. Nå forstår dere sikkert at de fleste av oss i gruppe 4 her på bygda har lite håp om rask innsprøyting av dyrebare dråper som skal redde både liv og helse i aldersgruppa vår i mange år framover.
Nå må jeg skynde meg å si at det å være i risikogruppa plutselig har fått ny mening. Nå er det nemlig et smitteutbrudd på bygda ,og vi er nesten nedstengt. Ordføreren ber oss om å gå med munnbind, ikke krysse kommunegrensene og ta hensyn til eldre og syke. Selvsagt gjør vi det. Så, da er smittefaren kanskje så stor at vi endelig blir litt høyere prioritert i den nasjonale vaksinekøen, og kan bli vaksinert? Kanskje er det faktisk verdt å holde seg hjemme i påsken og tida etterpå slik at vi kan storme til helsesenteret når telefonen plutselig ringer og det endelig er vår tur til å bli stukket?
Om ikke vi som bor her i huset ikke er vaksinert enda, så er det vel svært få av dem drar til fjells som er det heller? Med det smittetrykket som er i hovedstaden og omkringliggende kommuner nå, så kan jo de som «rømmer byen» for å ta seg fri fra smitterestriksjonene godt møte igjen Smittejævelen nettopp i påskefjellet. Da kan påsken og tida etter fort bli ødelagt. Det ville være trist og leit for alle, og ikke minst en ekstra utfordring for det lokale helsesenteret som får en ekstra byrde å hanskes med på toppen av vanlige forstuinger, arm -og beinbrudd.
Vi vet jo allerede at Smittejævelen koser seg og nyter livet når det er mange sammen. Den er også så smart at den ikke reiser hjem med påsketuristene når de drar. Den blir værende etter at folk har reist, sniker seg inn i befolkningen og lager ytterligere krøll og fandenskap som får store konsekvenser for svært mange i lang tid.
Det tror jeg Helseministeren og Statsministeren også vet, men de synes mer opptatt av å score politiske poeng ved å slippe «fangene» løs enn å ta smittevernhensyn i påska. Men de kan jo lett gjøre det så lenge de ikke trenger å «rydde opp » i Trysil, Hemsedal, på Kvitfjell og Hafjell. Det er det jo de lokale helsesentrenes ansatte som må gjøre.
Forresten, God forbid, for å si det på fransk, om noen påsketurister blir syke på tur i fjellheimen, tester positivt, og må evakueres med helikopter eller tas ut på båre med fjellredningstjenestens snøscootere. Det vil være tragisk og sløsing av ressurser!
Vi er jo veldig heldige her i landet som har frivillige hjelpekorps som stiller opp for oss i påsken. Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors har i årtider vært på plass og hjulpet til der det er behov. Har vi tenkt på at disse frivillige hjelpemannskapene også kan stå i fare for å bli smittet når smittetrykket i påskefjellet øker? Tenk om de må gi førstehjelp og bruke munn mot munnmetoden. Måtte våre trauste hjelpere og ambulansetjenesten få ei rolig påske med null eksponering og smittefare i år.
Svært mange er opptatt av å få fart i reiselivet og økonomisk aktivitet i fjellbygder og friluftsområder. Det er alle selvsagt enige i ,og det er også utrolig mange kreative mennesker og bedrifter som har gjør mye for å tiltrekke seg masse kunder i påsken.
Noen bygder sliter enormt økonomisk etter store investeringer i dyre alpinanlegg, og de ønsker seg selvsagt fulle hus i påsken. Alle skjønner jo det, men til hvilken pris åpnes det opp for storinnrykk av folk på hytter og hoteller, i heiser og barer ? Alle hotelleiere og arrangører bedyrer at de har tatt alle forhåndsregler og at de er klare for storinnrykk. Det er ingen tvil om at de har gjort en kjempejobb, men hvor klare er de for vårsleppet av uregjerlige «fanger» som endelig er fri og som bryr seg søtten om restriksjoner og om antallet som er tilstede på private fester overstiger reglene?
Å true med riset bak speilet og bøter, og nye nedstengninger har ikke vist seg særlig effektivt så langt, om det er overfor sprelske ungdommer eller ansvarlige politikere fra Bergen og Bodø. Hvor mange vakter og politifolk som må engasjeres og stille opp for at reglene skal overholdes denne påsken, vet vi ikke, men det er trolig svært mange.
Ikke for å være negativ eller kritisk, men jeg tar av meg hatten for de turistbygdene og destinasjonene som sier klart fra at de ikke ønsker turister eller folk på hyttene i denne påsken. Hvilken som helst annen påske , men ikke akkurat denne ! Det er gode grunner til det selv om det kan være vanskelig å forstå for alle som ser på fjellet som sitt personlige fjell fordi hytta deres ligger akkurat der, og fordi de ikke bryr seg en døyt om at det faktisk bor fastboende i bygda. De som til daglig er avhengig av den kapasiteten på helsesenteret. Selv om folk stort sett er glad for å få hytteturister på besøk i bygda, skal disse kommunene som ofte er ganske så små, faktisk også fungere 100% for sine egne innbyggere når det ikke er påske og ferietid. Det kan bli tøft om smittedjevelen også kommer på besøk, sammen med gjestene , og blir der. Den eneste måten å unngå det på er at disse kommunene ikke blir invadert av løsslupne «fanger» denne påsken.
Selvsagt er det skjenkestopp og slutt på servering på et tidlig tidspunkt, men selv under Forbudstida for hundre år siden fantes det alltid sprit å få tak i, og det finnes neppe mindre nå. I nøden drikker vel selv fanden hembrent ! Vil folk feste vil de alltid få tak i sprit og drikkevarer. Det nytter derfor ikke å innføre skjenkestopp når «fangene» endelig er fri.
Det er sikkert også mange andre gode grunner til å bli hjemme i påsken i år, men først i køen kommer Covid-19. Vi har både det vettet og den forstanden som skal til for å håndtere pandemien her i landet, men da kan ikke «fangene» slippes fri og få lov til å stimle sammen påskefjellet. Akkurat nå virker det som det er den politiske viljen til å stoppe smitten det står på! Det er trist og det kan fort bli tristere om smitten får spre seg utover bygdene og i fjellgrendene.
Ta godt vare på hverandre og god påske fra en fornøyd hjemmesitter!
Kvinnehjørnet / Women´s Corner 