Stikkordarkiv: rettigheter

Free leadership development sessions for Women

Yesterday, I released Half the World’s Free leadership development sessions to women in Mumbai, India. More than 1000 women immediately showed interest for the programs. Unfortunately there is a weakness in the link between the FB ad and the system which is releasing the free sessions. For everybody who want to join, please use this link to get the free sessions on your personal email.

https://halftheworld.simplero.com/page/66279.js

Isn’t this fantastic?? Half the World’s free leadership learning sessions; » 4 Steps Towards Becoming a Confident Woman Leader» has had a response far above my expectations. While we debate why there are so few women in leadership positions, even in Norway, to me this is a strong signal that women want to lead, and they want gain leadership knowledge, which enables them to break away from traditional thinking, cultural and political barriers, and  the famous glass ceilings, which still exist about women’s roles and responsibilities.

I am so happy to hear from all the women who have taken time to send me messages of appreciation, commitment to leadership and determination to learn.  It is a call for further action, and I am looking very much forward to the continuation.

These online learning sessions are free.   Women, who would like to join, can register either on my FB adverts which are circulating to recruit women from different countries, on my FB page, Half the World, or on the contact form on my website:
www. halveverden.wordpress.com.

Although I won’t be advertising these free programs forever, women can join on their own leisure by contacting me. There is no time pressure on finalizing the free program, and there are no tests or exams at the end.

The important right now is the investment these women makes in their own learning and the breakthrough this start may make to women’s participation in their own countries, in government, organizations or private enterprises and businesses. While they now reflect on their own motivation and aspirations and how to develop further skills and experiences, they have already started an important journey and joined a movement which can become very big if we continue to join hands around the world.

leadership and learning

Leadership is no quick fix, and especially not for women in developing countries where they have had little or no chance to lead. We know that women will continue to challenged and scrutinized as leaders. However, the better we are prepared, the more open we are about our challenges, the more knowledge and experience we will gain, the better programs we develop to address the challenges and break barriers and glass ceilings.

Leadership development is a never ending journey. This is why it is so important that women join hands and form groups and networks for learning and experience sharing. «To travel alone is lonely, to travel together is an adventure, where we see much more, learn easier, meet others, and experience things we would otherwise never have detected about ourselves, and others!»

women power circle

We have just started this fantastic journey, SO  «A luta continua» ! The most important now is that we are on our way !

With more women in leadership position, change will come in many areas where participation of women has been tokenism. Realization of women’s rights for women will be on women’s premises. This is long overdue as women have been excluded from decision making decisions about matters that concern their lives for far too long.

womancan do it

Like Tweet +1

Reklame

Hespetre!

Ordet falt plutselig ned i hodet mitt uten «skjellig»  grunn, eller kanskje var det ikke uten grunn? Kanskje var det ei melding fra underbevisstheten om at jeg burde druddle litt over det ordet og hvorfor det plutselig opptok meg så alvorlig?

Uansett hvor det kom fra, er det utrolig lenge siden sist jeg smakte på det ordet. Jeg husker bestemor brukte det da hun ble brysk og forbannet; » hu er eitt skikkelig hæspetre»! Da var det med Toten trøkk og ingen fingre imellom.

Siden har ordet forsvunnet ut av mitt vokabular og daglig bruk totalt. Inntil akkurat nå, da! Derfor overrasket det meg veldig at nettopp et slikt u-artig ord kom inn «fra kulda»,og tok fatt i oppmerksomhet min! Hvorfor tenker jeg på hespetre, og at det faktisk fortsatt finnes hespetrær i den norske virkeligheten?

Jeg googlet selvsagt ordet siden det var så lenge siden sist, og «oversettelsen» jeg fant ligner mest på min barndommelige erfaring; «Noe man kunne kalle en dame man ikke likte. Samme som kjerring,trollkjerring, heks og drittkjerring»
Da vet vi ihvertfall hva ordet betyr.

Lurer på om jeg har vært utsatt for dårlig innflytelse siden et hespetre plutselig sto klart for meg som et tre-hodet troll? Det siste jeg så på på TV i går kveld var nemlig asylsøkerdebatten.

Kunne det være noen som deltok i den kvalifiserer som Hespetre? Kanskje det? Integreringsministren eller Deportasjons- eller Trakasseringministeren, som hun kalles i noen kretser, jeg sier ikke hvilke, snakket seg ihvertfall varm og het om sitt favoritt tema, trusselen om at millioner, om ikke milliarder av mennesker, vil flyte inn over de norske grensestasjonene, om vi ikke tar grep og sender Storskog- asylsøkerne tilbake til Russland nå! Om det er 30 kuldegrader, gir hun blaffen (for at det er kaldt i Finnmark på denne tida av året, jammen, det visste de jo). Uansett om asylsøkerene har småbarn eller ikke har fått søknaden behandlet, ut skal de alle sammen. skikkelig saksbehandling, nei det bryr «Hespetreet» (huff der brukte jeg bestemor ordet)seg ikke noe om. Å male faen på veggen er jo hennes målsetting, slik at vanlige folk som ellers er hjelpsomme og trygge, rives med i en hatbølge mot alle og alt som er fremmed for oss.

Jo mer jeg tenker på det,  tror jeg at gårsdagens debatt og alt for mye avislesning og FB meldinger og deltakelse, er grunnen til at ordet hespetre plutselig kom flytende på ei fjøl.

Etter å ha hørt alt for mye Hespetre retorikk og såkalt » kall en spade for en spade» snakk, er jeg er helt sikker på at nettopp denne dama kvalifiserer til å bli kalt årets Super Hespetre. Om hun fortsetter sin klokketro tro på sitt eget Mantra om at hun, og hun alene, kan og vet best, og egen nærmest rasistiske retorikk, vil hun kvalifisere som Super Hespetre i lang tid framover.

Om noen er i tvil så mangler dette Super Hespetreet noen form for empati eller noe i nærheten av humanitet. Andre Hespetrær kan nemlig ha en liten evne til å sette seg inn i andres situasjon, men ikke dette. Nei, her mangler den totalt.

Et eksempel på det er hun nener det går an å sende barn ut i 30 kuldegrader til en jernbane stasjon i Murmansk uten tanke på at de faktisk kan fryse ihjel der. En slik mangel på empati overgår alt jeg har erfart i mine 20 år i FN, selv i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. At barn har rett til beskyttelse og omsorg uansett hvor de oppholder seg, har hun visst glemt. Hespetreet har forstått at det er noe som heter den Europeiske Menneskerettkonvensjonen, men helt glemt at det er en konvensjon som heter Barnekonvensjonen og som Norge ratifiserte som et av de første landene i verden og som forplikter oss til å ta hensyn barnas beste under alle forhold som griper inn i barns liv.

54 Artikler er det i Barnekonvensjonen, og de gjelder uansett hvor barna befinner seg. Den slutter ikke å gjelde fordi om Hespetreet synes å ha glemt at den eksisterer. Når kirken påpeker at man må ta hensyn til at det er kaldt så svarere Hespetreet med » jau, men dei visste jo godt at det var kaldt i Finnmark på denna årstia!» Et Hespetre som er mor sjøl skulle en tro viste litt empati for de svakeste og visste hvor viktig det er å ta hensyn til familier med mindreårige og småbarn i krise.

At det er trangt i fjordene på Vestlandet vet vi godt, men ikke trangere enn de fleste har «utsyn mot verda» og forstår at den er større enn den vesle grenda heime. Det er vel heller egen vilje og kapasitet til å ta verden innover seg og vise respekt for menneskeverdet som mangler. Verden er for stor og komplisert for Hespetreet. Utstyrt med slike skylapper og tunnel tenkning er det spesielt skremmende at hespetreet har ansvar for folks liv og skjebner.

Å tro at hele verden kommer til Norge for å suge saften ut av velferdsstaten er jo bare dumskap og motstridende i forhold til alt vi vet om hva flyktninger mest ønsker og vil – hvis de kan. Et plakat hos UNHCR (Høykommisæren for Flyktninger i Geneve) bekrefter det. Der står det «a refugee would go home, if he could»! Det er jo også det vi vet skjer.

Jeg var selv i Tanzania under og etter Rwanda krisen i 1994 hvor 780 000 flyktninger krysset grensa inn i Tanzania i løpet av tre dager. Det var krise det. Vi snakket ikke om 20 000, men nesten 800 000 mennesker som strømmet inn og ble bosatt i leire nær grensa. Etter to/tre år i Tanzania, var situasjonen i Rwanda slik at de kunne dra hjem. I løpet av noen få dager hadde alle sammen dratt hjem, og leirene sto tomme og forlatt.

Verken Hespetreet eller jeg var født under krigen, men vi kjenner historiene om hjemvendelsene av flyktninger fra Sverige, England og USA. Hvorfor mener da Hespetreet at folk vil bli her i Norge, om de får opphold til krigen er over, til det er fred?

Hvis hun hørte eter, men det skjer dessverre ikke, sier veldig mange klart fra at de vil reise hjem og bygge landet? Ville ikke du Hespetre gjøre det om du befant deg i et annet land langt hjemmefra, landet ditt der du kanskje har familien og vennene dine? Tro ikke at alle ønsker å bo her fordi vi har » det beste i verden». Langt ifra, det er andre ting som teller i folks liv, tilhørighet for eksempel.

Mangel på egen kunnskap om land og forhold skulle, på Hespetreets nivå, føre til at det søker kunnskap og informasjon fra dem som besitter slikt. Å satse på at Embetsverket vet alt, når vi har organisasjoner og institusjoner som arbeider og forsker på områder og land som flyktninger kommer fra,  er en maktarroganse som overgår det meste. Nei, hvorfor stole på noen andre enn «dei innafor» som du kan kontrollere uttalelser fra?

Jeg skriver sjelden noe negativt om kvinner siden jeg mener vi normalt har utrolig mye å bidra med som ikke får kommer samfunnet til gode. Kvinner viser mer empati og engasjement for de svakeste og mest utsatte i samfunnet og verden forøvrig og det ser vi i flyktninge-og asylsituasjonen også. Det er dessverre unntak og nå har jaggu Hespetreets uttalelser og negativitet klart å påvirke meg også.  

Men, …. bare til en liten grad!

For vi er utrolig mange i Norge som mener det motsatte av Hespetreet og hennes med-Hespetrær (som agiterer for at velferdsstaten bryter sammen pga flyktningene), og det må vi ikke glemme når Hespetreet driver på som verst.

Vi, og vi er den største gruppa, står for sterke og solide norske humanistiske verdier og tradisjoner som bygger på solidaritet, mellommenneskelig forståelse og humanitet. Disse klarer ikke Hespetreet å rokke ved. Nå gjelder det bare vise at det er disse kreftene som skal få rå og gode levevilkår i debatten og tida framover.